Tips og veiledning

I v�r moderne og digitale verden har det �pnet seg enormt mange muligheter innen trykk, og med det ogs� mange muligheter for � gj�re feil. Her er litt informasjon om noe du b�r huske p� n�r du skal lage en trykksak.

PAPIR
Det finnes et stort antall papirtyper med ulike kvaliteter. Vi trykker i hovedsak p� bestr�ket (glatt) papir og ubestr�ket (matt) papir. Papirtypene har ulike egenskaper og gjengir farger ulikt. Se flere tips til papirvalg her

FARGER
Farger som blir oftest brukt i trykksaker er 4-farge CMYK eller bare sort. PMS (spesialfarger) er ogs� noe man kan benytte, s� det kun g�r som en-, to- eller trefarger. Man kan ogs� oppn� en god del effekter og fordeler med � bruke PMS farger.

BILDER
Tar med et digitalkamera, b�r dette sjekkes s� de har god nok oppl�sning for trykk. Selv om bilder ser bra ut p� skjerm, er det ikke sikkert de egner seg for trykk.�Er du usikker s� ta kontakt med oss.

DOKUMENTER
Dokumenter til trykk er noe mange �nsker � lage selv, mens andre foretrekker � lage en skisse og la v�re grafikere gj�re resten av jobben. Dersom du skal lage trykksaken selv anbefaler vi bruk av et layoutprogram som for eksempel InDesign, PageMaker eller Illustrator. Vi �nsker da en h�yoppl�st pdf med utfallenhet der det trengs om med skj�remerker. Word og andre Office-dokumenter m� uansett bearbeides hos oss f�r trykk.

KONVOLUTTER
Finnes i mange formater med og uten vindu. Her er en vindusguide hvor man ser plassering av vindu og st�rrelsen p� de forskjellige. Trykk p� bildet:

Grafisk ordliste

Det er ikke alltid lett � skj�nne alle begreper og teknikker innen trykkeri faget. Bildeoppl�sning, utfallenhet og fargerom er kjente problemer som ofte dukker opp. Her er en liten oversikt over noen av termene, som du som kunde vil kunne komme borti.

Bestr�ket papir � er belagt med et ekstra lag, et bindemiddel for at overflaten skal bli glatt. De fleste ukeblader, magasiner og fotografib�ker er trykket p� bestr�ket papir. Ulempen med bestr�ket papir er at det kan skape gjenskinn.

Bokblokk -�materien�i en bok uten omslag.

Brutto format � er netto format (slutt formatet) + utfallende (minimum 3 mm)

Bulk - Tykkelsen p� et papirark.

Digitalprint � er en reproduksjonsteknikk der digitale filer printes direkte p� substratet, til forskjell fra offset som trykker indirekte ved bruk av en fysisk plate. Digitaltrykk brukes ofte for � lage trykksaker i sm� opplag. Vi har digitaltrykkmaskinen �HP Indigo Press 5000�.

DPI (Dots Per Inch, �punkter per tomme�) � M�leenhet for bildeoppl�sning, utskriftsfinhet, antall utskriftspunkter per tomme. I offset trykksaker bruker vi h�yoppl�slige bilder p� 300 dpi. DPI st�r egentlig for mengden trykkfarge (punkter per tomme) som blir p�f�rt papiret ved trykking. Selv om DPI refererer til trykkpunkter, er det mest vanlig � si �DPI� n�r det egentlig er snakk om �PPI�. PPI er antall pixler per tomme i bildet p� dataskjermen. N�r vi snakker om en bildeoppl�sning p� 300 DPI betyr det det samme som 300 PPI. St�rrelsen p� en pixel vil alltid v�re den samme, men et punkt med blekk er forskjellig fra printer til printer.

Falsing � brettemetode av trykte ark som skal utgj�re en trykksak. For de forskjellige falsemetodene, se PDF eller trykk p� bildet under.

Ferniss � transparent trykkfarge. Brukes som beskyttelse ved heldekkende og mettende fargeflater hvor faren for avsmitting er stor.

Fiberretning - papir produseres i en papirmaskin, og den retningen papiret blir f�rt gjennom maskinen er den samme som fiberretningen. Det er avgj�rende at fiberretningen f�lger ryggen p� trykksaken. Hvis ikke vil en brosjyre "sprike" og f�re seg d�rlig n�r man blar i den. Ved feil fiberretning p� trykksaker som limfreses, er faren stor for at arkene faller fra hverandre.

Foliepreg � trykk med varmepregfolie. Folien er tilgjengelig i mange forskjellige farger. Her brukes klisj� og varme for p�f�ring av folie p� arket. Ofte brukes metallisk folie som gir et eksklusivt preg.

Forsats (eller ettersats) - for � feste bokblokken til permen brukes ofte et forsatsark. Dette heftes b�de p� perm og til bokbklokk.

Fortrykk og tiltrykk � Trykksaker som blir bestilt igjen og igjen kan l�nne seg � bestille med fortrykk. Det er for eksempel ved brevark som har faste elementer i for eksempel spesialfarger, og der kun avdeling og kontaktinfo kanskje blir byttet ut fra gang til gang. Da trykkes det opp et st�rre opplag med de faste elementene ved f�rste bestilling og ved senere bestillinger trykkes et tiltrykk med de varierende elementene p� de ferdige fortrykkene.

Gripekant � Kanten av trykkarket som blir tatt av gripere mens den g�r gjennom trykkmaskinen/printeren. Det kan ikke legges trykk der hvor grippekanten er.

Helbind - trykt omslag som�limes til bokpapp som omslag til bok.

Klisj� � St�l-/magnesiumform til foliepreg, relieffpreg, og preging i papir (blindpreg).

Laminering � Bruk av en matt eller blank transparent film for � oppn� forbedret styrkeegenskaper og beskyttelse av trykksaken. Eller lommer for f�rre og enklere trykksaker.

Legg - et bestemt antall sider plassert i riktig rekkef�lge p� et falset trykkark.

Limfresing � innbindingsmetode hvor ryggen i heftet/boka blir frest bort og p�f�rt lim. Et omslag legges rundt heftet og festes til ryggen.

Materie � Innmaten i en bok eller brosjyre uten omslag.

Netto format � er formatet som trykksaken skal beskj�res til, slutt format.

Offsettrykk � trykkmetode brukt p� vanlige trykksaker. Indirekte trykkmetode hvor fargen avsettes p� trykkplate og overf�res til mottrykksvalse, og deretter p� papir.

Omfang - antall sider som trykksaken skal inneholde.

Oppslag - to motst�ende sider i en trykksak.

Paginering - sidenummerering.

Papirformat - innen grafisk bransje er dette stort sett ensbetydende med formatet p� trykkarket. De fleste papirformater er standardiserte ut fra de mest brukte formater.

Raster - alle bilder eller toner som ikke har hel dekte fargeflater er bygd opp med rasterteknologi. Opprinnelig betegnelse p� en spesiell film eller glassplate med inngraverte linjer eller �pninger i. Et bilde som ble eksponert gjennom denne i et reprokamera, ble omgjort til rasterpunkter, og kunne deretter gjengis�i�en trykksak.

Rastertetthet - angis i linjer pr cm/tomme. Tettheten avgj�res av trykkmetode og hva slags papir som brukes i trykksaken. P� matt papir brukes grovere raster enn p� silk eller glosskvaliteter. P� matt ca 48/51 linjer og p� silk og gloss ca 60 linjer. Bruker man for fint raster p� matte overflater vil bildene "gro" igjen.

PP folie (poly propylen) � tynn transparent film som p�f�res trykkark etter fargetrykk. Finnes i b�de matt og blank utf�relse.

Preg (blindpreg) � H�ytrykkmetode som preger trykkbilde i arket, og gir en lys-/skyggevirkning.

Renskj�ring � Trykksaken kuttes ned til nettoformat etter skj�remerkene.

R�format - papirformatet fra�papirfabrikkene.

Satsspeil - det format som konstrueres hvor all vesentlig tekst, bilder og logo etc er innenfor. Dette er det b�rende formmessige uttrykket p� siden

Spiralisering (Wire-O)� Hefting ved hjelp av st�lspiraler som tres gjennom perforerte hull i perm og materie.

Stansing � etterbehandlingsmetode hvor trykksaken skj�res eller hulles i vinkler eller uvanlige former. Teknikken krever en egen stanseform.

Ubestr�ket papir � er et ubehandlet papir. Den innholder trefiber, er lett og strukturert. Sv�rt mange b�ker og tidsskrifter trykkes p� ubestr�ket papir.

Utfallende � det legges vanligvis til 3 mm ekstra p� elementer (bilder, streker eller fargefelter) som ligger utenfor nettoformatet til trykksaken.� I tilfeller hvor dette blir glemt, kan man f� hvite felter der det var tenkt at elementet skulle g� helt ut p� formatet.

Utskytning � plasseringen av sider p� et trykkark. Sidene legges i et system som er tilpasset falsing av trykkarket. N�r trykkarket er falset ned, skal sidene komme i riktig rekkef�lge.

UV lakk (spottlakk) � transparent lakk som p�f�res trykkark etter fargetrykk. Finnes b�de i matt og blank utf�relse.

Vareomslag (smussomslag) - l�st omslag som ligger utenp� boken. Boken har da gjerne helbind av skinn eller skinnimitasjon.

Vektorisere � Vektorisering er en prosess som gj�r et rasterbilde om til vektorgrafikk. Vektorisert grafikk bruker ikke piksler, og kan derfor forst�rres ut i det uendelige uten tap av kvalitet.

Filformater

EPS (Encapsulated PostScript) � brukes til � overf�re PostScript-grafikk mellom programmer, og det st�ttes av de fleste illustrasjonsprogrammer og programmer for sidelayout. Kan brukes til trykk om oppl�sningen er bra nok (300dpi). Eps filer kan innholde vektorisert grafikk.

GIF (Graphics Interchange Format) � er et bitmap-bildeformat som brukes for � lagre bilder. Det er laget for skjermbruk (Internett, Microsoft Word, Powerpoint etc.), og derfor er de lavoppl�selige (72 dpi) og i RGB-farger.

JPEG/JPG (Joint Photographic Expert Group) � er et elektronisk bildeformat til skjermbruk (Internett, Microsoft Word, Powerpoint etc.). JPEG dokument er ogs� ofte i RGB farger og lavoppl�slige (72 dpi).

PDF (Portable Document Format) � er et filformat utviklet av Adobe Systems for � gj�re det mulig � vise et dokument likt uansett hvilket operativsystem eller hva slags maskinvare brukeren benytter.

PSD � er Photoshops eget filformat. Kan brukes til trykk om oppl�sningen er bra nok (300 dpi).

TIF/TIFF (Tagged-Image File Format) � er et filformat som brukes til fotografi og elektronisk lagrede dokumenter. TIFF format brukes p� bilder til trykk, og dokument skal v�re i PMS eller CMYK farger og h�yoppl�selig (300 dpi).

Bitmap - Skjermgenerert bilde i finmasket punktm�nster. Finmasket punktm�nster for utskrift.

Farge

CMYK (Cyan, Magenta, Yellow og Black) � fargesystem som benyttes for i trykking. Kalles ogs� 4-fargetrykk.

PANTONE/PMS (Pantone Matching System�) � er et referansesystem for trykkfarge som er i bruk innen grafisk industri. Hver farge er definert med en tallkode og visse programmer kan konvertere fargeverdiene til PMS verdier. Ved � benytte systemet kan et trykkeri gjengi den �nskede fargen helt n�yaktig.

RGB (Red, Green, Blue) � er en fargedefinisjon som bruker prim�rfargene r�d, gr�nn og bl� for � sette sammen et fargebilde. Brukes som skjermfarger og elektronisk publisering.

Tips for valg av papirkvalitet, gramvekt og format

Det viktigste er at papiret som medium harmonerer med og forsterker budskapet i en trykksak. Ut i fra det kan man s� velge et papir som har egnede egenskaper. Alle papirkvaliteter har ulike muligheter og begrensninger, ikke minst trykkmessig. Man kan ikke kombinere alle gode muligheter eller egenskaper i ett eneste papir, og derfor m� man velge hva som er viktigst. Vi bruker � peke p� 11 faktorer og egenskaper som har med sluttresultatet � gj�re og som kan brukes som en sjekkliste n�r man velger papir:

1. Papirets utseende og f�lelse
Hva er viktigst for deg? Papirets overflate, dets farge eller tykkelse/stivhet.

2. Bildetrykket
Vil du ha st�rst mulig detaljgjengivelse i det trykte bildet skal du velge et bestr�ket papir. Hvis du likevel velger et papir med ujevn overflate, bruk lavere rastertetthet.

3. Lesbarheten
Skal du trykke store tekstmengder og det viktigste er at lesbarheten blir maksimal, velg et matt bestr�ket papir eller et ubestr�ket papir.

4. Fargeinntrykket
Vil du ha god fargebriljans, rene kul�rer og/eller eksakte fargenyanser, skal du velge et h�ybestr�ket papir.

5. Opasiteten/Ugjennomskinnelighet
Bestr�ket papir har lavere opasitet. Vil du trykke p� glatt bestr�ket papir, kan du motvirke den lavere opasiteten ved � velge en h�yere gramvekt eller et papir med lavere hvithet.

6. Formatet
S� lenge du velger et format i A-serien spiller formatet ingen st�rre betydning.
Her er en liste over formatene som er mest l�nnsomme:

A6 - 10,5 x 14,8 cm
A5 - 14,8 x 21 cm
A4 - 21 x 29,7 cm
(Bokformat - 17 x 24 cm)
A3 � 29,7 x 21 cm

Kvadratiske formater er ogs� fine � bruke s� lenge de ikke g�r ut over m�lene i A-serien.

7. Etterbearbeidingen
Falsing: Spekker i falsen oppst�r lett p� papir i for h�ye gramvekter. Bestr�ket papir er mer f�lsomt enn ubestr�ket.

Limbinding: Bestr�ket, glatt papir kan inneb�re problemer. Velg en h�yere gramvekt i s� fall. Unng� utfallende trykk.

Lakkering/laminering: Ubestr�ket papir er mindre egnet.

8.�Distribusjon og vekt/porto
Velg et papir med egnet gramvekt, ellers kan trykksaken havner rett over en portogrense og bli un�dvendig dyr.

9. Trykksakens livslengde
Treholdig papir gulner hurtigst. Farget papir gulner ikke, det blekner. Klutholdig papir har lengst levetid.

10. Kostnad/opplag
Jo st�rre opplag desto st�rre blir papirets andel av trykksakens totale kostnad. Jo h�yere gramvekt, desto dyrere papir.

11.�Milj�aspektene
Svane merket papir. Klorfritt papir. Returfiberbasert papir. Les mer i v�r milj�folder eller under rubrikken Mi

Hvilke papir har best lesbarhet?
Best lesbarhet f�r man p� matt papir, det vil si p� ubestr�ket papir eller p� silk- og mattbestr�ket papir. Ofte havner man her i valget mellom optimalt bildetrykk og optimal lesbarhet. Da er silkbestr�ket et bra kompromiss. Hvis maksimal lesbarhet er viktig b�r man ogs� unng� altfor hvitt papir og blankt (gloss) papir. Lett gultonet papir gir bedre lesbarhet.

Tips og veiledning

Kontakt